Kvinner føder som sin personlighet
Det finnes mange artikler som omhandler kvinners rettigheter i fødsel. Det finnes mange kvinner som opplever overgrep og krenkelser både fysisk og psykisk i forbindelse med svangerskap og fødsel:
"Women do not lose their basic human rights once they become pregnant. And yet, across the globe, women’s human rights are compromised and violated around childbirth". sitat fra organisasjonen Human rights in Childbirth
Hvorfor er det grunnleggende viktig for kvinner å bli gitt mulighet til å ta valg og bestemme over sin egen fødsel?
Når jeg har fødselsforberedende kurs ønsker jeg å finne ut hva de forskjellige deltakerne mener er det viktigste for dem å få med seg i løpet av kurset. Svarene avspeiler ofte deres personlighet. Hva som er viktig for deg når du føder handler om hvem du er som person.
Jeg har sagt før at helsepersonell er ekspertene på sitt fag mens det er kun du som er ekspert på deg. Det har med nettopp dette å gjøre. En fødsel tar deg med tilbake inn i "urlivet" ditt, det får fram glemte og forlagte følelser og opplevelser. En fødsel tvinger deg til å snakke morsmålet ditt, til å føle og reagere som det kloke barnet du er innerst inne. Stephen Gaskin (Ina May Gaskins avdøde mann) har uttalt at vi er på vårt aller klokeste når vi er nyfødte - da intuisjonen vår får oss til å kreve det vi trenger av omgivelsene. Kvinner i fødsel er som nyfødte hva gjelder intuisjon. Det er nettopp derfor vi som skal hjelpe, MÅ lytte. Å lytte til kvinnen er den største jordmorkunsten. Både til det hun sier og det hun ikke sier. Kunnskap om kvinnen, tid og tilstedeværelse er redskaper vi trenger for å mestre denne kunsten.
Når du som skal føde kjenner at noe ikke stemmer så er det fordi det ikke stemmer! For deg.
Ingen fødsler er like sier vi. Det er jo nettopp fordi ingen kvinner er like. Da er det vel logisk at vi heller ikke kan behandle fødsler og fødende kvinner likt? Hvorfor blir allikevel avdelingens rutiner og prosedyrer de gjeldende reglene for en fødsel? Hvorfor er det så vanskelig for noen å se kvinnen, lytte til kvinnen, stole på kvinnen og støtte kvinnen i hennes ønsker?
Kvinner forteller meg dette; de ble ikke spurt, de fikk ikke et valg, de ble ikke stolt på, de følte seg ikke støttet.
"Jeg hadde kjempetrykketrang" sier en kvinne. "Men jeg fikk ikke lov til å trykke" Hun forteller meg om fødselen sin som var for fem år siden. Plutselig står tårene i øynene. Hun tørker dem flaut bort. "Det var ikke meningen å gråte - det er disse hersens hormonene" sier hun. Hun har gått i 5 år og tenkt at kroppen sviktet henne.
En annen forteller om at hun kom inn på fødeavdelingen med 8 cm åpning. Hun var førstegangs fødende. Etter 3 timer med rier og godt arbeid kommer det en jordmor inn på stua og sier til jordmorstudenten som har vært med kvinnen hele tiden, at "dette går for seint - nå skal jeg ta vannet" Ingen forklaring, ingen mulighet til å si nei takk. Eller ja takk. Ingen mulighet til medbestemmelse. Kvinnen forteller at hun trodde de måtte ta vannet fordi noe var galt. En halv time etter at vannet var tatt ble babyen født. En halv time! Hun forteller at hun mistet fullstendig taket på seg selv og fødselen i det øyeblikket vannet gikk. Det eksploderte i rier og følelser der redsel var den sterkeste følelsen. Etterpå fortalte de at de tok vannet pga avdelingens prosedyrer.
En tredje forteller om hvordan hun fant den beste stillingen ved rier på et teppe på gulvet. Da hun følte trykketrang ble hun beordret opp i senga, på rygg. Hun sa hun ikke ville, men de tok henne mellom seg og løftet henne opp.......
Kjære kvinner! Dette er ikke rett måte å behandle mennesker på. Dette er krenkende og faktisk ulovlig.
Det er mange av disse historiene. Mitt budskap til dere der ute som er gravide eller blir det en dag: Stol på deg selv, stol på din intuisjon. Gi deg selv tid til å lære deg og barnet å kjenne i månedene før fødselen. Du er allerede mamma lenge før fødselen - du blir ekspert på ditt barn i magen. Gå til jordmor eller lege som kan tilby god oppfølging og som støtter deg og gir deg styrke til å ta gode avgjørelser for deg selv. Be om råd og støtte når du trenger det. Ta ansvar for din egen fødsel. Det å ta ansvar betyr ikke at du skal være alene - et ansvar er å involvere mennesker du tenker er gode for deg i din prosess. En fødsel er uforutsigbar. Den aller beste måten for deg å være forberedt på det uforutsigbare er å stole på deg selv og din intuisjon.
