Valgfrihet i fødsel. Bare i teorien?
2016 sluttet dramatisk for Jordmorteamets del. Det starta med at Helse- og Omsorgsdepartementet valgte å stramme inn på gjeldende praksis for statlig støtte ved hjemmefødsler. I stedet for at to jordmødre skulle få betalt for å bistå en hjemmefødsel, skulle nå kun en jordmor få betalt. Det er snakk om en sum på mellom 7000 -10000 kr pr fødsel. (avhengig av om det foregår på natt/helg/dag).
Jordmorteamet har kunnet tilby ca 45 - 50 kvinner pr år en hjemmefødsel. Vi er avhengige av å være tilgjengelige begge to på alle fødslene for at dette er mulig. Faglig sett ser vi bare fordeler ved å være to jordmødre tilstede på en hjemmefødsel; Vi bruker hverandres faglige kompetanse for å diskutere de forskjellige fødselsforløpene - for å få til det er vi nødt til å kjenne kvinnens situasjon begge to. Arbeidsmiljømessig er det helt grunnleggende å kunne bytte på og dele arbeidsmengden ved en fødsel. Det er kun fåtallet av alle fødsler som holder seg innafor vanlige arbeidstider. En gjennomsnittlig førstegangsfødende bruker mellom 11 - 15 timer på sin fødsel. I tillegg følger vi opp kvinnen i noen timer etter fødsel og på gjentatte hjemmebesøk i dagene som følger.
For kvinnens del handler det om forutsigbarhet - å vite at en jordmor kommer når hun starter med rier - uansett når på året eller døgnet hun skal føde. Jordmødre kan også bli syke. Ikke så sannsynlig at begge blir syke samtidig.
1 september 2016 - 12 dager etter vi fikk greie på hva som var i gjære- ble innstrammingen iverksatt. Vi hadde på det tidspunktet mellom 10 og 20 allerede etablerte avtaler med kvinner som ønsket hjemmefødsel med oss. Vi måtte kaste oss rundt for å finne ut av økonomien; egenandelen på beredskap ved hjemmefødsel måtte økes og vi måtte sette opp prisen på svangerskapsoppfølgingen. Noen kvinner trakk seg pga den uforutsette prisstigningen og til tross for økning i prisene, kompenserte ikke det for tapet vårt. Vi ville tape ca 30000 kroner i måneden på denne innstramningen fra departementet. Det var en hel månedslønn for en av oss. Vi var virkelig spente på hvordan det kom til å gå........ I slutten av november så vi at det ikke kom til å gå. Til tross for vår prisøkning. I tillegg ble jeg nødt til å kaste inn håndkleet og erkjenne at mitt høyre kne ikke virka lenger og var mer enn modent for utskiftning. Vi tok den tunge avgjørelsen om å avvikle hjemmefødselstilbudet og begynne å søke jobber med litt mer forutsigbar inntekt.
Det neste som skjer oppleves som et lynnedslag; Dagen etter vi har gått offentlig ut og sagt at vi skal redusere driften i Jordmorteamet, får jeg brev fra Helsetilsynet. Et brev jeg har venta på. Sakene har blitt vurdert og dommen lyder: Begrenset autorisasjon som jordmor. Det vil si at jeg ikke lenger kan jobbe med hjemmefødsler. Heller ikke ha svangerskapsoppfølging på kvinner som planlegger hjemmefødsler. Jeg er ikke enig i vedtaket. Jeg har jobbet faglig forsvarlig. Jeg har vurdert hver kvinne og hvert forløp og tatt avgjørelser fortløpende. Jeg har informert og gitt valg til kvinnene. Jeg har støttet dem i avgjørelsene de har tatt. Fordi jeg har ment at det har vært faglig forsvarlig. Selv om det har betydd at jeg har brutt nasjonale retningslinjer (anbefalinger - ikke loven) I stedet for å ta avgjørelser basert på en generell retningslinjer har jeg vurdert hver kvinne og hver barn fortløpende og hatt kontinuerlig kontakt med kvinnen. At det har blitt meldt til helsetilsynet handler om faglig uenighet. Faglig uenighet betyr ikke automatisk faglig uforsvarlighet.
Kvinners valgmuligheter i forbindelse med fødselen og jordmors individuelle og selvstendige vurderinger av situasjoner som oppstår i forbindelse med en fødsel, står svakt i dag - denne "dommen" bekrefter det. I dag tenker jeg at det ikke er det viktigste for meg å få omgjort vedtaket. Det viktigste for meg er kampen for kvinnes rettigheter i fødsel. At forskningsbasert, oppdatert og objektiv informasjon når frem til kvinner i en slik form at den forstås og kan vurderes. Da først kan et valg tas. Sykehusenes prosedyrer er sykehusenes regler. IKKE kvinnenes. Jordmødre og leger er spesialister på sitt fag. De er IKKE spesialister på hver enkelt kvinne. Det er det kvinnen selv som er. Kvinner - spesielt i svangerskap og fødsel - er intuitive og vet hva som er bra og hva som ikke er bra for dem. Jeg vil bruke denne bloggen og tiden fremover med foten i ro til å skrive historier jeg blir fortalt om hva kvinner opplever i møte med helsevesenet. Hva det gjør med kvinnene og deres familier. Tidspress, økonomi, rutiner, prosedyrer. Alle ord for å forsvare dårlig og krenkende oppførsel. Systemet svikter. Mennesker lider. Da må faktisk systemet forandres. Vi høres!
