Lik status, like ressurser, lik makt
Jeg satt og så på et portrettprogram om Torild Skard - en av Norges store kvinnesaksforkjemperer gjennom tidene. Hun definerte likestilling slik: Lik status, like ressurser og lik makt. Da er mennesker likestilte. Det klang umiddelbart rett i meg. Dette er mine tanker om det:
Min hjertesak er omsorg til kvinner gjennom svangerskap, fødsel og barseltid. Jeg er overbevist om at et godt liv starter med en god fødsel. En god fødsel starter med et godt svangerskap. Et godt svangerskap starter med tilgang på rett omsorg. Rett for den enkelte. Noe som innebærer tilbud om fagfolk som er tilgjengelige og faglig oppdatert. Da mener jeg både fysisk og økonomisk tilgjengelige samt kunnskapsrike nok til å kunne henvise til rett instans til rett tid ut fra kvinnens behov og ønsker. (Dette er for øvrig nedfelt i "Nasjonale retningslinjer for svangerskapsomsorg" - jeg bare nevner det.....)
Jeg ser på Dagsrevyen for noen uker siden at det fødes for få barn i Norge og at det vil være ødeleggende for Norges vekst, produksjon og fremtid. Det skal selvfølgelig nedsettes en komite for å finne ut hvorfor vi har denne utviklingen........ så og si samtidig med denne urovekkende nyheten legges det frem forslag om å fjerne barnetrygden, tvinge alle barn i barnehage fra de er 1 år gamle; det betyr at valget om å kunne være hjemme med barn og motta støtte for de blir borte. Kvinner skal altså føde flere barn for å få fedrelandet opp å gå, men det skal ikke kompenseres på noe vis.........
Det er ikke definert som en jobb å gå gravid, føde eller ta vare på barn. Det er bare en naturlig del av det å være en kvinne. Som i dagens samfunn ikke verdsettes verken i status, ressurser eller makt. Det er ikke en selvfølge at kvinnens arbeidsplass vil eller har mulighet til å tilrettelegge for gravide hvis/når det oppstår behov om det. I tillegg har vi en fødselsomsorg som snart ikke fortjener begrepet "omsorg" knytta til seg. De kvinnene som opplever å ikke passe inn i definisjonen "normal" i forbindelse med svangerskap eller fødsel, blir behandlet på en måte som for mange ikke frister til gjentakelse. Da blir det fort med det ene barnet........
Jeg er i tillegg frista til å legge til det faktum at å jobbe med kvinner i svangerskap-, fødsel-, og barseltid heller ikke gir så stor uttelling - verken i status, ressurser eller makt. Jordmødre som er eksperter på den normale kvinnehelsa, som kan legge til rette for at det normale tas varer på gjennom enkle forebyggende tiltak ved å tilby "lavterskelomsorg" til kvinner der kvinner er. Som er så gode på naturlig variasjon at hun lett kan identifisere når det ikke lenger er normalt og dermed henvise videre til de som kan mer om unormale variasjoner. Jo da! Jordmødrene er ønsket, men vi skal ikke koste noe. Og vi skal for all del ikke stå i veien for andre yrkesgruppers vei mot makt, status og ressurser. Mens lille Norge krangler om dette, faller innbyggertallet og det må nedsettes en komite for å finne ut av hva som er årsaken og hva som kan gjøres. For all del, ikke spør kvinnene!!
Vi mennesker er alle på vei, i forskjellig fart, til forskjellige tider, i forskjellige stadier både fysisk og psykisk. Vi bidrar alle med vårt. Vi må alle gis mulighet til lik status, like ressurser og lik makt. Barn som voksne, kvinner som menn, minoriteter som majoriteter. Dette skal og må være tufta på tilgang til kunnskap, muligheter for selvstendige valg og respekt for hverandre. Det burde ikke være så vanskelig, egentlig?
