Naturlig fødsel - er det normalt a?
Fødsel uten smerte. Birth without fear.Hypnobirthing, Orgasmic birth. Guide to Childbirth, Birth Matters. Dette er noen av mange flotte bøker som prøver å beskrive hvordan det er å føde. Hvordan kvinner kan finne sin styrke. Verden består - kvinner føder. Å føde er kvinnesak. Hos arten menneske er det kun kvinner som kan føde barn. Vi har født barn i tusener av år. Det er naturlig å føde barn. Men er naturlig fødsel normalt i dag?
Bippi ble engang kalt "kvinneundertrykkende urkvinnehauk" når hun uttalte i media at "vi har alle fødekraften i oss og det er ingen grunn til å tro at ikke du kan føde uten smertestillende" Påstanden fra personen som skrev motinnlegg var at "urkvinnen" dør gjerne ut mens den moderne kvinnen omfavner det som finnes av smertestillende - i likestillingens navn! Men Urkvinnen har overlevd. Derfor er vi her i dag. Urkvinnen har tillit til kvinnekroppen. Det har vært mange i årenes løp som har villet "ta bort" kvinnens smerte under fødsel. Det er historier om menn som ikke orket å høre kvinners skrik under fødsel - leger som følte seg hjelpeløse og trakk sekker over hodet på fødekvinnen for å få henne til å tie stille. (heldigvis er det mange hundre år siden) Smerte og skrik i fødsel ble definert som ukontrollert og vilt og ble opplevd som skamfullt. Historien om fødsel er en mørk historie. Historiens menn ville ikke ha ville og ukontrollerte urkvinner. Det er ikke rart at vi etter generasjoner på generasjoner med kvinner som følte seg skamfulle over sine følelser i fødsel, ikke vil utsette oss selv for det samme. Da omfavner vi nye leger og jordmødre som sier at vi skal kunne kreve en smertefri fødsel i likestillingens navn.
Men hvem sitt behov dekker vi egentlig ved å takke ja til smertestillende og til å holde kjeft?
Kvinnen må ha tillit til sin kropp, men jammen må ikke jordmora og legen ha tillit til kvinnens kropp også. Ellers blir det ingen støtte. Partner må ha tillit til kvinnens kropp. På den måten kan støtten være nettopp det: "Du får det til! Dette klarer du!"
En fødsel er så og si helt umulig å se for seg, forstå og forklare. En fødsel er kraft og styrke. Kvinner i fødsel er intuitive. Fødselen forståes mens den er i prosess - og etterpå. Jeg har nevnt i et tidligere innlegg at kvinner føder som de har personlighet. Ved å bruke tid på å utforske seg selv i forkant av fødselen kan en del brikker falle på plass. Noen trenger å føde både en, to og tre ganger før de forstår hvor fødekraften ligger og for å tørre å stole på den.
Smertelindring i fødsel er godt å ha. Spørsmålet er hva slags smertelindring du trenger og når og hvordan du trenger det.
En kvinne jeg snakket med som valgte medikamentell smertelindring (epidural og lystgass) har fortalt at der kroppen sluttet å sende signaler på hva som foregikk under fødselen, der tok fantasien over. Riene kom og gikk men kroppen fulgte ikke med. Derimot så kvinnen for seg hvordan hun utvidet seg nedentil stor nok til å romme en hel flymaskin. Hun opplevde å ikke klare å kommunisere ut hvor ødelagt hun kom til å bli. Det var skremmende for henne men ikke smertefullt. Siste gang hun skulle føde valgte hun å ikke bruke medikamentell smertelindring. Hun valgte å bruke vann og tilstedeværelse fra mennesker hun kjente og hadde fortalt sin historie til. Kroppen og hodet samarbeidet. Det var heftig og intenst og visst kunne hun kalle det smertefullt, men ikke skremmende eller umulig å forstå. Størrelsen kroppen skulle klare å romme var nå nede i babystørrelse i stedet for størrelsen av en flymaskin. En annen kvinne jeg aldri kommer til å glemme var en som hadde fått petidin (en slags syntetisk morfin) fordi hun var så urolig i fødsel (?) Jeg så frykten i øynene hennes men hun klarte ikke å uttrykke den på grunn av sløvheten hun følte fra medisinen.
Jeg har tenkt en del på hva det er som bidrar til traumer etter fødsel. En del forskning viser at intense, raske fødsler der jordmor ikke har trodd på kvinnen, er de fødslene kvinnene opplever som mest traumatisk. I tillegg til at de ikke ble trodd på i fødsel (Nei, du har ikke trykketrang enda; det var jo bare 3 cm for 1/2 time siden.) blir fødselen i ettertid framstilt som lett. Kvinnene får høre at de har vært heldige som har hatt så raske fødsler. Så viser også forskning at kvinner opplever det som overgrep å bli bestemt over og å ikke bli hørt på. De som, i følge forskning, har den beste fødselsopplevelsen er de som har blitt vist tillit og følt seg trygge gjennom hele fødselen, uavhengig av lengde på fødselen.
Jeg møter mange kvinner som forteller at de ønsker å føde så naturlig som mulig. Men de er redde for at de ikke får det til. Partnerens definisjon av støtte kan være; "jeg synes ikke du trenger å spille superkvinne. Det er ikke et nederlag å velge epidural" Og det er det da heller ikke! Det er et valg. Enkelt og greit et valg. Som skal være basert på god, objektiv og kunnskapsbasert informasjon. Å være urkvinnehauk som Bippi ble kalt, er å styrke kvinnen i å ta egne valg. Valget skal ligge i at du har kunnskap nok til å velge det beste for deg til enhver tid gjennom fødselen. Det innebærer også å velge å kunne ombestemme seg.
Det finnes mange goder i fødselsomsorgen i Norge. Som for eksempel at det finnes valgmuligheter. Det som er skremmende er at valgene ofte ikke blir informert om, eller at valgmulighetene blir fremført subjektivt. Eller det blir informert som om du ikke har valg. Eller som om det du velger er et dårlig valg - sett fra et subjektivt ståsted.
En kvinne forteller meg at hun kom tidlig inn på fødeavdelingen etter vannavgang fordi riene kom så tett og kvinnene i hennes familie hadde hatt raske fødsler. Hun var førstegangsfødende. Det viste seg at hennes fødsel ikke gikk så fort framover, tross hyppige rier. Jordmor anbefalte henne epiduralbedøvelse og riestimulering fra 2 cm. Kvinnen lurte på hvorfor? Visste jordmor noe mer om hennes fødsel som hun ikke fortalte? Kvinnen følte seg sterk og hadde ingen ønske om verken smertestillende eller riestimulerende. Hun hadde tillit til at kroppen jobbet best på egenhånd. Jordmor sa hun syntes kvinnen så så sliten ut....... Kvinnen valgte å søke råd hos en som gav henne styrke til å tro på egne fødekrefter. Hun takket nei til både epidural og riestimulerende medisin. Hun fødte vaginalt i vann etter 20 timer.
Vi må verne om urkvinnen som en haukemamma verner om sine barn. Vi trenger et samfunn der fødekvinnens urkrefter har tillit og kan frigjøres og blomstre i trygge og rolige omgivelser. Da først blir det et reelt valg å velge bort medikamentell smertelindring under fødsel.
